Er dette allerede årets utgivelse fra Neurosis ?
Lydbildet er massivt og organisk: seige, knusende riff presses gjennom lag av støy og atmosfære, før det åpner seg i øyeblikk av nesten vakker resignasjon.
Den nye vokalisten Aaron Turner (Isis) glir overraskende naturlig inn og tilfører både råskap og ny dynamikk. Resultatet er dypt ubehagelig, men også merkelig vakkert forløsende. 
Kort sagt: Dette er ikke Neurosis som prøver å gjenoppfinne seg selv – det er Neurosis som overlever. En mørk, kompromissløs og overraskende vital senkarriere-plate.